5. Forbønn for brudeparet.
Brudeparet kommer fram til alterringen og kneler under forbønnen. En kan velge mellom to ulike forbønner. Dessuten kan det tilføyes en fritt formulert bønn, som f. eks. brudeparet selv har skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om livet som ligger foran dem. Det gis også mulighet til lystenning under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne? Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? Hvis en vil, kan det synges en bønnesalme mens brudeparet kneler på alterringen. Hva ønsker brudeparet?
6. Musikk/symbolhandlinger.
Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker brudeparets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn.
Enkeltelementer i seremonien - som musikk, opplesning og andre innslag - skal utformes i samsvar med at et kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men det er åpning for kreativitet, der brudeparet kan få gi seremonien sitt personlige preg. Hva ønsker brudeparet?
7. Bryllupsmesse.
I Den romersk-katolske kirke feires alltid et kirkebryllup som en messe, dvs. at det inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå er det også blitt mulig i Den norske kirke. Ønsker brudeparet en bryllupsmesse?
8. Prosesjonene.
Skal brudeparet gå inn sammen eller skal bruden og hennes far gå sammen? Skal det være med brudepiker og brudesvenner? I veiledningen til ordningen for vigsel heter det: Dersom det er ønskelig, kan brudeparet, en eller begge, forlovere, representant(er) for familiene, liturg (dvs. prest) og andre gå inn i kirken i prosesjon. Hva ønsker brudeparet?